Et dykk i naturvinens verden

VOLDA: 

– Naturvin er vin som man tilstreber å lage på en helt naturlig måte. Man prøver å ikke sprøyte eller tilsette noe i vinmarkene, og heller ikke i vinkjelleren, forklarer butikksjef ved Vinmonopolet i Volda, Lisbet Våge Overå. 

Under flere viner på Polet er det festet noen lapper. “Naturvin”, "Miljøsertifisert", “Biodynamisk”, “Økologisk”. Disse begrepene kan man lett bli forvirret av. 

– Det er en del regler for økologisk merking og en del enda strengere regler for biodynamisk, forklarer Lisbet. 

Økologisk vinproduksjon unngår kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler. Når man produserer biodynamisk styrer man også unna dette, men man har flere prinsipper og følger i større grad en filosofi. 

Naturvin er derimot ikke en sertifisering, som kanskje gjør den enda vanskeligere å skjønne seg på. Det er bonden selv som bestemmer om man vil kalle vinen naturlig eller ikke.

Ofte gjenspeiler merkingen, eller fravær av merking, hvilken grad bonden har fulgt de naturlige prinsippene. Men ikke alltid. 

– Mange vinbønder dyrker på disse måtene, men ikke alle oppgir ikke det til oss, sier Lisbet.

Det kan være dyrt å kjøpe seg inn i det økologiske og biodynamiske markedet. Det kan også være omfattende å få vinen merket og godkjent.

– I tillegg mener mange at naturvin er sært, og derfor vil de ikke kategoriseres i den båsen, men så vil de likevel tilsette minst mulig, forklarer Lisbet.

Hipsterjuice

“Hipsterjuice”, “funkyvin”, “natty”. Naturvin har blitt mer og mer populært de siste årene, og kjært barn har mange navn.

– Det har blitt mer helsefokus, og kanskje derfor også større interesse for økologisk, biodynamisk og naturvin. Fordi det er mindre tilsetningsstoffer og mindre sprøyting, sier butikksjefen på Polet. 

Også Nina Viddal anerkjenner den blomstrende interessen. Hun driver én av de omtrent førti vingårdene i Norge. 

På Haula Vingård i Viddal tilstreber hun å produsere vin i harmoni med naturen. 

– Det har jo blitt omfavnet av en del unge, spesielt av de som er litt hipsteraktige. Det har blitt kalt hipsterjuice og mye rart, forteller hun og ler. 

Hun sier at det er forståelig at folk ser på naturvin på denne måten. Det er derimot ikke denne trenden som er hennes fokus. 

– Hva har bøndene som lager naturvin gjort? Jo, de har gått tilbake til røttene sine. For at man skal få smaken av stedet man dyrker, må man la vinen snakke, forteller hun. 

Smaken av området 

Naturvin er altså ikke bare en hipster-trend. Det er også bønder som vil gå tilbake til tradisjonene. De vil vise hva vin egentlig er. 

– En naturvinsbonde vil si til planten sin: “Åh, nå gleder jeg meg til hva du kan gi”, forteller Nina. 

Hun sammenligner denne tilnærmingen med vinproduksjonen i Champagne og Bourdeaux. 

– Der er de veldig strenge. De planter en plante, og så vil de gjøre alt for at vinen skal bli “akkurat sånn” hvert år. Strømlinjeformet, sier hun. 

Hun forteller at vinbønder ofte skryter av området de dyrker på. Det er nemlig veldig vanlig å koble område og smak sammen. 

– Men så har de filtrert nesten alt. Da smaker det jo ikke av området lenger. De står de igjen med bare litt av druen, pluss mye annet rart. 

Hun sikter til tilsetningsstoffene klassiske vinprodusenter bruker. En flaske kan være tilsatt 63 ulike stoffer uten at de må opplyse om det i innholdsfortegnelsen. 

Butikksjef på Vinmonopolet i Volda, Lisbet, forteller at det har kommet forslag om at all vin skal ha innholdsfortegnelser. Det er ofte naturvinbonder som vil ha det, slik at de kan vise hvor ren vinen deres er. 

– Uansett hvilke eller hvor mange tilsetningsstoffer som er i. Men de som ikke produserer naturlig er ikke like for det. Da hadde det kommet frem hva som er i vinen, forteller hun. 

– Naturvin bør jo hete vin. Og så bør alt annet hete druebasert drikk med diverse, sier Nina.

Hun beskriver også opplevelser med at folk har beskrevet naturvin som uferdig, og at man bare drikker det fordi det er trendy. 

– Men det er ikke det det handler om, vet du. Det er ekte, og det er ærlig, forteller hun. 

Starten på vineventyret 

Vingruppen AS forklarer på sine sider at vinhistorien startet i Georgia for over 8000 år siden. Mange gårder i landet har fortsatt med tradisjonell vinproduksjon som ligger nær dagens naturvinidealer. 

De har som tradisjon å legge drueklasene, med stilk og skall, i store leirkrukker som de begraver under jorden. Der kan de ligge i opptil et halvt år før vinen tappes. Denne praksisen har fått plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

Tilbake til tradisjonene 

Etter 8000 år finnes det altså fortsatt folk som vil produsere vin på tradisjonelle måter.

– Jeg tror det er masse gammel kunnskap vi har glemt. Som bare har blitt borte i alt støyet fra det moderne samfunnet, forteller Nina. 

Nina sin gård er ikke sertifisert, men hun forteller at hun i stor grad driver etter de biodynamiske prinsippene. 

– Jeg følger månefasene og tidevannet, slik som mine forfedre gjorde. Og som man gjør i den biodynamiske kalenderen, sier hun. 

Den biodynamiske kalenderen baserer seg på månens faser. Månens gravitasjonskraft styrer tidevannet, og dette påvirker også plantenes syklus. 

– Sevja stiger og går ned i takt med tidevannet. Og da beskjærer jeg når sevjen er på sitt laveste, slik at planten ikke blør ut, forteller Nina. 

Hun opplever at det biodynamiske ofte kan fremstilles som hokus pokus, og at noen mener at man skal holde seg til tradisjonene. 

– Men hva er tradisjonene da? Vinmaking er i hvert fall 8000 år gammelt. Vi var jo ikke der, men de brukte nok ikke noe kunstgjødsel, sier hun og ler.