Slik fungerer elektronisk kontroll:
900% økning i bruk av omvendt voldsalarm
– Ansvaret og belastningen flyttes fra den trusselutsatte til trusselutøver, sier politiadvokat Wenche Brandstad.
I april i fjor kom lovendringen som ga påtalemyndigheten rett til å ilegge elektronisk kontroll i sammenheng med besøksforbud. Omvendt voldsalarm (OVA) er et viktig forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner, som er et omfattende – og økende – samfunnsproblem.
Lovendringen betyr at elektronisk kontroll kan ilegges allerede i etterforskningsprossesen, uten å måtte gå rettens vei først. Det sørger for at omvendt voldsalarm nå kan benyttes før en eventuell rettskraftig dom med kontaktforbud finner sted.
Politiadvokat Wenche Brandstad, har ekspertise om bruk av omvendt voldsalarm i Møre og Romsdal. Hun forklarer at formålet med lovendringen har vært å sikre at besøksforbudet blir overholdt. Likevel vil ikke elektronisk kontroll tildeles i de fleste saker, før det har vært et brudd på besøksforbudet.
– For at det skal ilegges elektronisk kontroll av besøksforbudet, altså OVA, er det et vilkår at besøksforbudet blir brutt. Fysisk brudd og ikke-fysisk brudd, som for eksempel meldinger på sosiale medier, kan føre til elektronisk kontroll, forklarer Brandstad.
I særlige tilfeller kan påtalemyndigheten ilegge OVA selv om det ikke har skjedd brudd på besøksforbud, men det skal kun skje unntaksvis.
Økning på 900 prosent
Siden lovendringen kom i fjor, er det besluttet elektronisk kontroll av besøksforbud i seks saker i Møre og Romsdal. Det vil si at seks personer bruker eller har brukt OVA det siste året her i fylket. Det totale antallet i Norge er 281 omvendte alarmer, per 5. april 2025.
Dette tilsvarer en økning på omtrent 900 prosent siden lovendringen tredte i kraft i fjor.
– Formålet med lovendringen var å sikre at ilagte besøksforbud blir overholdt. Endringen har ført til at bruk av omvendt voldsalarm har økt, både i Møre og Romsdal og nasjonalt, forteller Brandstad og legger til:
– Ansvaret og belastningen flyttes fra den trusselutsatte til trusselutøver — det mener politiet er positivt.
Hva skjer når alarmen går?
Dersom det skjer et brudd på besøksforbudet med elektronisk monitorering i Møre og Romsdal, går det en alarm hos Operasjonssentralen i Ålesund.
Brandstad understreker at tiltakene som gjøres etter en utløst alarm, og i hvilken grad det gjøres, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hun forsikrer imidlertid om at prioriteringen ved både sonebrudd og sabotasjealarm, er å sikre den trusselutsatte — og deretter få kontroll over trusselutøver.
– Når det gjelder batterialarmen, kan det løses ved at vedkommende selv setter fotlenken på lading etter å ha blitt kontaktet av politiet. Det kan også være akuelt for politiet å rykke ut — særlig hvis dette skjer gjentatte ganger.
Politiadvokaten forklarer videre at responstiden er variert, men at det tilpasses den aktuelle regionen.
– Responstiden varierer fra sak til sak, og er blant annet avhengig av hvor i fylket den trusselutsatte bor. I dette distriket kan vi for eksempel være avhengig av ferge, og slike element vil ha betydning for utarbeidelsen av forbudssonen som settes.
– Forbudssonen blir derfor større jo lengre responstiden er.
Fortsatt en vei å gå
Det er riksadvokaten som setter føringer for hvilke kriminalområder politiet og påtalemyndigheten skal prioritere. Førstestatsadvokat i riksadvokatembetet, Olav Helge Thuen, sier det er få kriminalområder som har fått mer fokus og fagledelse enn vold i nære relasjoner.
– Vi har et veldig godt samarbeid med politiet - de er lydhøre for det vi sier.
Han mener det ikke nødvengivis er oppmerksomheten eller prioriteringen knyttet til vold i nære relasjoner som er problemet, men ressursene politiet har til rådighet for å følge opp disse sakene.
På spørsmål om politiet har tilstrekkelig ressurser til å etterforske disse sakene, er Thue klar i sin tale.
– Svaret på det er vel nei, sier han og utdyper:
– Politiet har ett sett med ressurser til rådighet, og de skal brukes på alle oppgaver. De alvorligste sakene blir prioritert, men politiet har ikke nok ressurser til å følge opp alle.
