Nærnett - Lokale nyhende frå journalistutdanninga i Volda

Cecilie Wilhelmsen har mange baller (appelsiner) i luften. Foto: Privat

Cecilie jobber ved internasjonalt kontor ved Høgskulen i Volda. Dette har hun har gjort siden 2003. Hvert år sender hun ut haugevis av elever ut i den store, vide verden. Dette er noe hun virkelig brenner for.

-    Det er viktig for den personlige utviklingen til hver enkelt student. Man får venner for livet, blir flinkere i språk og blir kjent med en annen kultur. Studentene får også et stort faglig utbytte, de tar kanskje fag de ikke kan ta hjemme i Norge. Det ser også veldig bra ut på CV-en når en skal søke jobb.

Forskjellige yrker

Cecilie har tidligere arbeidet som lærer, fylkesplanlegger, kontor og personalsjef, jobbet ved reisebyrå, vært rådmann og drevet fargehandel. Men hun sier selv at hun liker best jobben hun har i dag.

-    Denne jobben er den beste, den skal jeg ha til jeg går av med pensjon. Jeg har stor frihet og det er noe jeg liker.

Når Cecilie snakker går det fort unna.

-    Jeg er jo fra Bergen, skyter hun inn i ei setning.

Utveksling

Det kan virke som om Cecilie heller vil at studentene skal gå på skole i et annet land, enn i Volda.

-    Volda er jo et fint sted begynner hun. Men for noen muligheter studentene har til å reise!

Var du på utveksling da du var yngre?

Cecilie sukker.

-    Nei, jeg var nok ikke det.  Jeg var nok altfor hjemmekjær på den tiden. Dette er noe jeg ville ha forandret på i dag. Da hadde jeg vært vekke minst ett år. Men jeg bodde hos onkelen min i Michigan i USA omtrent ett år da.
Hvor ville du reist?

-    Jeg ville nok reist til Italia. Kanskje til Milano eller til en av de små byene i Nord.  Piemonte er fint. Også Tyrkia er noe jeg kunne tenkt meg.

Reiser mye

Cecilie har flere reisedager i året enn de fleste. En titt bort på kalenderen hennes beviser dette. I neste uke skal hun til Belfast i Nord-Irland. Påska skal hun tilbringe i Portugal. I juni skal hun til Sofia i Bulgaria. I juli skal hun til Wien i Østerrike. I september blir det Nantes i Frankrike og i oktober blir det Antwerpen i Belgia. Lista er lang.

Hun har blitt kjent med mange på turene sine.

-    Jeg er veldig åpen av natur, så det er lett å bli kjent med folk. Jeg prøver å holde kontakten med alle sammen. Også ser jeg mye på bilder for å huske og mimre tilbake.

Drømmested

Har du noe favorittsted?

-    Ja, Sorrento i Italia. Det er det beste stedet på jord. Det er min plass. Sorrento er som balsam for sjelen.

Cecilie drømmer seg en liten stund tilbake til Italia. Hun forteller om sin bryllupsreise som var nettopp i pastalandet.

Hun forteller om opplevelser, om kulturen og om menneskene.  Hun ringer også sin mann og spør etter navnet på hotellet hun liker så godt, og viser bilder. Det er ingen tvil om at hun liker å dagdrømme.

Cecilie Wilhelmsen drømmer om Sorrento i Italia.

Der har hun vært mange ganger.  Foto: Privat

Flere hobbyer

Hva gjør du når du ikke er ute og reiser eller arbeider?

-    Jeg liker å pusle i hagen. Det er kjekt å se noe gro. Jeg spiller piano, leser og hører på musikk. Og nå er jeg veldig på strikking. Jeg strikker klær til to kommende barnebarn. Jeg tilbringer forresten mye tid sammen med barnebarnet mitt Marcus som bor her i Volda.  Og så er vi en gjeng som er med i en klubb som vi har kalt for Sekkepåse etter en rett fra Nordmøre. Vi lager forskjellige retter også synger vi. Bunken med sanger er blitt så tykk, sier hun og tar hendene over en halv meter fra hverandre.

Hvordan får du tida til å strekke til?

-    Døgnet har jo altfor få timer. Også jobber jeg mer enn det jeg egentlig skal. Det blir noen ganger jobbet i helgene.  Nyttårsforsettet mitt er å begrense meg, men det er vanskelig.

Flere ganger under intervjuet banker det på døra. Telefonen ringer.  Det er mange som vil ha tak i Cecilie.

Elsker sterke farger

Hyllene på kontoret hennes er fylt med permer. På korktavla henger det bilder fra reiser hun har vært med på. Skjermbakgrunnen på PC-en viser henne sammen med de som har jobbet på Pangaia, stedet hvor internasjonale studenter kan komme om de lurer på noe eller bare vil snakke. Veggene er dekt med farger, plakater av ulike slag. Der henger det også et bilde som hun arvet fra en tidligere kollega.  Kontoret har også flere planter. Det er lett å få øye på Cecilie. Hun går alltid kledd i sterke farger, ofte kombinert med hverandre. Denne dagen er intet unntak.

-    Jeg elsker farger. Farger påvirker meg og gjør meg glad. Men jeg liker ikke rødt, den fargen kler jeg ikke. Jeg har nesten bare sterkt fargede klær i klesskapet mitt. Men egentlig mest lilla.

Er lilla yndlingsfargen din?

-    Ja, lilla er den fineste fargen jeg vet. Jeg har nesten alltid lilla klær på meg og lilla leppestift.  I dag har jeg bare lilla sko, sier hun og strekker opp beina for å vise.

- Jeg bor forresten i et lilla hus.

Hun viser bilde. Og ja, det er knall lilla.

- Mannen min begynte å male huset rødt, men jeg spurte om det absolutt måtte være den fargen. Han spurte da hvilken farge jeg kunne tenke meg, og jeg spurte om vi kunne male det lilla.

Huset som Cecilie Wilhelmsen bor i er knall lilla. Foto: privat

Hvorfor ikke, svarte han. Så jeg tok på meg en lilla kjole ned på fargehandelen og de tok en fargeprøve. Så da ble det lilla hus.

Går du aldri med svarte plagg?

-    Jeg prøvde det en gang, men det var liksom ikke helt meg. Men folk har sagt at jeg kler svart, så kanskje jeg burde prøve igjen. Men det måtte blitt med en knallfarge som tilbehør.

Lever i nuet

Har du noe livsmotto?

-    Har du sett den hurtigrutereklama? Den sier at de fleste av oss har planer om å dra med Hurtigruta langs Norge en gang. Det er bare det at en gang, det er faktisk nå det! Det liker jeg. Jeg liker å leve i nuet, carpe diem. Det skulle jeg ha malt med store, knalle farger på husveggen. Det får jeg gjøre neste gang.