Nærnett - Lokale nyhende frå journalistutdanninga i Volda

Nærnett har talt kilder med replikkstrekk i utgivelsene i uke 9 i Sunnmørsposten, Møre, Møre-Nytt og Vikebladet, og tallene er klare. Avisene bruker langt flere menn enn kvinner som kilder.

I alle avisene er over 60 prosent av kildene menn.

Mannstungt

Størst er ulikheten hos regionens største avis, Sunnmørsposten. I uke 9 var 72 prosent av avisas kilder menn.

Redaktør Hanna Relling Berg er misfornøyd med tallene Nærnett konfronterer henne med.

- Dette er alt for dårlig. Vi jobber med dette, men har fortsatt ikke kommet dit vi skal. Det er fortsatt alt for skeivt. Vi har et klart forbedringspotensiale.

Hvorfor er forholdet skeivt?

- Vi ser at når vi har mange offisielle kilder, som politikere og byråkrater, så blir det ofte mannstungt. Av og til kan det nok også være vanskeligere å få kvinner i tale enn menn. Men det er først og fremst vår utfordring å tydeligere få frem de kvinnelige stemmene.

Relling Berg sier Sunnmørsposten har et uttalt mål om lik andel kvinnelige og mannlige kilder.

- Kildene skal gjenspeile samfunnet ellers. Når det gjelder kjønn så er målet at forholdet skal være 50-50. Undersøkelser vi har gjort tidligere viser at vi ikke lykkes helt. Vi skal være bevisste på hvem vi har som kilder og hvem vi tar bilder av.

Posisjoner viktigere enn kjønn

I Møre-Nytt var 65 prosent av kildene i uke 9 menn. Redaktør Rune Sæbønes tenker annerledes rundt kildevalg enn Sunnmørspostens redaktør.

- Målet vårt med kilder er at de skal være gode, tilrettelige og kunne dokumentere de sakene vi skriver om. Vi har ikke satt oss noen mål når det gjelder kjønnsfordeling, aldersfordeling eller slike ting.

Sæbønes mener ulik kjønnsrepresentasjon i media er knyttet til makt i samfunnet ellers.

- Vi kan godt ha 50-50 men da vil du dessverre ikke få frem de relevante opplysningene.  I store deler av samfunnslivet sitter det menn på posisjoner enda, som vi nødvendigvis må vise dersom vi skal speile det som skjer.  Vi må intervjue folk for de posisjonene de har og ikke det kjønnet de har.

Skal man bare representere de med makt?

- Nei, men av og til så må vi det. Vi kan ikke la være å fortelle om hvordan det går med industrien i Ørsta fordi de ikke har kvinnelige ledere.

Men er det greit at maktfordelingen er skeiv?

- Det er noe helt annet. Politikken viser at det bør være et mål å få mer likestilling mellom kjønnene og et mer representativt utvalg enn det som har vært tidligere.

Bør media da bruke sin posisjon til å gjøre noe med dette?

- Det kan godt være. Media har en stor oppgave i utvalget av stoff. Vi må tenke på hvem skriver vi for og hva slags saker tar vi opp.  Dette handler for eksempel om skole, barnehage, såkalte myke verdier. Vi må se slike saker i en helhet når vi skal speile samfunnet.