Voldas bortgjemte nazistkunst
Hvor er kunstsamlingen til billedhugger Jens Munthe Svendsen?
Er den gjemt bort med vilje?
Jens Munthe Svendsen donerte i 1949 over 100 kunstverk til hjemkommunen sin, Volda.
Kunstverkene ble gitt med en forutsetning om at de skulle stilles ut på et egnet sted med overlys, skiltet med tittelen Munthe Svendsen-museet.
Åtte år senere, i 1957, døde han. Kunsten hadde ennå ikke fått sin egen plass i Volda. Noen knytter dette opp til kunstnerens mørke fortid med nazismen.
I dag er det svært få som vet hvor den er.
Jakten på Munthe Svendsen-samlingen tar oss med på en reise gjennom Volda. Vi vet at samlingen ble gitt i gave til Volda kommune, og at kommunen tok den imot. Via avisartikler fra 1900-tallet, vet vi også at kunsten har blitt plassert på ulike steder gjennom tiden.
Disse stedene oppsøker vi.
Reisen vår starter hos Narve Birkeland. En trivelig, kunstglad pensjonist som sammen med kona slo røtter i Volda på 1960-tallet.
Birkeland var leder i Volda kunstlag mellom 1998 og 2006. Interessen for lokal kunst har ikke blitt mindre siden den gang.
Han viser oss boka Voldaminne 2011. Der skrev historiker Helga Stave Tvinnereim at kunsten ble mottatt med lovnad om utstilling, men i stedet ble lagret på meieriet i bygda. Deretter ble kunsten flyttet til et pakkhus, før det endte opp på Gamlegymnaset.
– I huset som kalles for Gamlegymnaset står det en stor portrettstatue av Bjørnstjerne Bjørnson, forteller Birkeland.
Som lokal kunstkjenner, vet Birkeland godt om Bjørnson-monumentet, som er et av de mer kjente og omtalte verkene til Munthe Svendsen.
– Ta kontakt med en som heter Svein Arnesen. Han kan fortelle dere mer, fortsetter han.
Hvem var Jens Munthe Svendsen?
Jens Munthe Svendsen ble født i Volda i 1869. Han tilbragte 17 år i bygda før ferden gikk over dammen.
Etter tre år med selvstudium i filosofi og anatomi, kombinert med en jobb hos sin onkel, startet studenthverdagen. Svendsen studerte ved Minneapolis School of Fine Arts og Art Institute of Chicago.
Gjennom hans tid i USA stiftet han bekjentskap med blant annet forfatterne Knut Hamsun og Kristofer Janson. Et niårig opphold i Amerika tok slutt i 1895 da voldingen returnerte til Norge.
Svendsen returnerte til Kristiania i 1895 og fortsatte sine studier ved Den Kongelige Tegneskole. Studiene var lite tilfredsstillende og gjennom statlige stipender stod nye utenlandsopphold for tur.
Han tilbragte et knapt år i Firenze i Italia. Mellom utenlandsoppholdene befant Svendsen seg i Trondheim hvor han underviste og tok private og offentlige oppdrag.
Det siste utenlandsoppholdet ble tilbragt i den franske hovedstaden hvor han blant annet studerte under Christian Krohg.
Etter studiene, i 1906, slo han seg ned i Kristiania der han etablerte seg som kunstner. Her laget han flere statuer og byster for forskjellige oppdragsgivere.
I dag er mange av kunstverkene glemt og gjemt.
Kilder: SNL, Biografisk leksikon, Voldaminne 2011
Likevel kan man finne rester av kunsten over hele landet.
Stiftsgården
Midt i Trondheim kan man finne en statue utformet av Munthe Svendsen. Statuen ble laget i 1908 til Stiftsgårdsparken som en del av en større samling. I dag står den for seg selv bak selve gården.
Amerikalinjen
Munthe Svendsens kunst preger også Oslo sentrum. Svendsen begynte i 1916 arbeidet med fasaden til det som i dag er hotellet Amerikalinjen.
Seieren
Statuen “Seieren” står plassert i Volda foran den gamle sparebanken. I 1974 ble statuen plassert på Distriktshøgskulen, men møtte protest fra studenter som mente at statuen var fascistisk. Som følge av dette ble statuen flyttet ned til banken i sentrum, der den fortsatt står i dag. Hva var det som lå bak studentenes protest?
Vi oppsøkte Riksarkivet i Oslo for å se papirene i landssvikoppgjøret til Munthe Svendsen.
I 1934 meldte Munthe Svendsen seg offisielt inn i NS.
I innmeldingen forsikret han partiet om at hans kone ikke hadde noen jødisk slekt,
og tok avstand fra sitt tidligere barn som ikke hadde arisk opprinnelse.
Munthe Svendsen skrev om en sønn født i København i 1915 , som han straks kuttet kontakt med.
I landssvikoppgjøret ble Munthe Svendsen dømt for medlemskap og mistet stemmeretten sin, men fikk ingen ytterligere straff.
Sosial og kulturell boikott var ikke uvanlig mot NS-medlemmer etter krigen. Selv om det aldri har vært et stort tema hverken i avisene eller i dokumenter fra kommunen, så kan det se ut som at hans dystre fortid var kjent. Bjørnstjerne Bjørnson-skulpturen hans ble rasert og tegnet nazi-symbol på.
Historiker Hans Fredrik Dahl forteller at det ikke er urimelig å tenke at kommunen har ignorert kunstsamlingen på grunn av hans fortid i NS.
– At Volda kommune kan ha tatt hensyn til det faktum at han var NS-medlem og har neglisjert samlingen kan anses som rimelig, sier han.
Jens Munthe Svendsen var ved flere anledninger å se i ulike NS-aviser, her i "Hirdmannen" i 1943. Artiklene dreiet seg hovedsakelig om kunstverkene hans. Det skal videre vise seg at Svendsen benyttet anledningene til å gi uttrykk for hans politiske meninger og holdninger.
Her kommer Munthe Svendsen med sterke beskyldninger og konspirasjoner mot jøder, en fellesnevner for mange av medlemmene i NS.
Bjørnstjerne Bjørnson-monumentet er blant de større av Svendsens verk. Det ble laget i 1912 og har blant annet stått utstilt på Hirdutstillingen i 1942. Statuen ble gitt som en del av samlingen Volda Kommune fikk i gave.
Turen går videre til Gamlegymnaset, et historisk bygg i Volda. Her tror Birkeland at vi kan finne Bjørnson-monumentet.
Gamlegymnaset ble bygget som kapteinbolig i 1851. Det ble så til en skole i 1891.
I nyere tid har huset fått både ny etasje og funksjon.
I dag eies det av Svein Arnesen og resten av Gamlegymnas-stiftelsen, som leier det ut til yogatimer, korøvelser, lagringsplass og andre samlinger.
Arnesen låser oss inn i bygget og tar oss med på omvisning.
Han tar oss med opp i andre etasje.
«Står Bjørnson-statuen her?»
– Nei, sier Arnesen.
Svaret er skuffende for jakten på kunstverkene.
Han forklarer at bygget ble ryddet i forbindelse med oppussing. Gipsutkastet av Bjørnson-monumentet stod her helt til 2023. Når statuen først ankom bygget er ukjent for Arnesen. Nå er den enkle utstillingen av Munthe Svendsens verk erstattet med et enkelt stuebord.
– Vi har restaurert innvendig, og i den forbindelse måtte vi rydde ut. Vi tok kontakt med kommunen ettersom det tross alt var deres eiendom, men de ville ikke ha gipsstøpningen av Bjørnson. Kultursjefen var oppe og så på dem, og sa at de ikke ville ha det, sier Arnesen.
Hva skjedde så med det forlatte verket av Bjørnstjerne Bjørnson?
Arnesen forklarer at statuen ble kastet i forbindelse med ryddingen. Ingen ville ha den.
– Det var ikke mye verdi i den, ifølge kunstkjennere. Det var hull i hodet på den, og beina var skjært av, sier Arnesen. – Når vi skulle hive den måtte vi også sage den opp, for den var for tung til å bæres, fortsetter han.
Bjørnson-monumentet ble vandalisert og slitt i perioden den stod i andre etasje på Gamlegymnaset.
– Noen hadde også rispet inn hakekors bakpå den, forteller Arnesen videre.
Munthe Svendsens tilhørighet i NS var altså godt kjent blant noen av de som så statuen.
Overkroppen til Bjørnson stod der det nå befinner seg et bord.
Beina, derimot, ble oppbevart for seg selv, på loftet.
Arnesen låser oss inn på loftet der beina til Bjørnson stod i fjor.
Bildene av de to delene ble tatt før ryddeaksjonen.
I dag finner vi bare hvitt støv fra gipsen statuen var laget av.
Vi vet at Bjørnson-statuen ble kastet i 2023. Vi ankom ett år for sent.
Men, Munthe Svendsen ga over hundre verk til Volda kommune.
Så hvor er resten?
Da Jens Munthe Svendsen donerte sin kunstsamling til Volda kommune, var hans ønske at kunsten skulle stilles ut på et egnet sted med naturlig lys i hans levetid. Dette ønsket ble aldri realisert.
I løpet av 1950-, 60- og 70-tallet var det et betydelig engasjement blant lokalbefolkningen. De argumenterte for at det var på høy tid å innfri Svendsens ønske. I 1955 ble det avholdt en avstemning i herredsstyret. Kunstsamlingen kunne få plass i andre etasje i det nye samfunnshuset, som var under bygging. Forslaget tapte imidlertid med knappest mulig margin; syv mot åtte stemmer.
Senere ble det opprettet en nemnd som skulle finne et passende sted for kunstsamlingen. Over 60 år senere har samlingen fremdeles ikke fått sin faste plass, til tross for flere penge-donasjoner.
Leder i Volda og Ørsta kunstlag, Anne Ellingsen, mener det er viktig å fremheve lokal kunst.
– Det kan være aktuelt å løfte frem Munthe Svendsens kunstsamling på et tidspunkt, sier Ellingsen.
Hun forteller at det frem til nå kun er en tanke hun har, og ikke et tema som tas opp av styret i kunstlaget.
– Kunsten til andre, som Knut Hamsun, har levd videre til tross for deres liknende fortid med NS, påpeker hun.
På vår ferd for å finne kunstsamlingen, leder sporene oss til omsorgssenteret i Volda. Vi går inn for å undersøke.
Etter å ha ventet i resepsjonen, dukker en mann opp. Det er kommunalsjefen for helse og omsorg i Volda, Svein Berg-Rusten. Han inviterer oss på en labyrintisk tur gjennom flere dører og ned en trapp. Foran oss, en tung lagerdør.
Kan det være her den etterlengtede samlingen ligger?
Døren åpnes, og lyset flommer inn i et stort lagerlokale. Det første som møter blikket vårt er en samling rullestoler og kasser fylt med gammelt utstyr. Til venstre ser vi noe uventet.
En låst port fanger blikkene våre.
Der er samlingen!
Gjemt bort på lageret til omsorgssenteret, ligger store deler av Jens Munthe Svendsens kunstsamling.
Omfanget er stort. Vi ser flere titalls skulpturer, byster og mindre kunstverk. Men, det er ett problem.
Porten er låst, og nøkkelen borte. Den forsvant med tidligere ansatte.
Vi får bare skimte samlingen gjennom gitteret på porten som vokter skatten.
Nesten hele samlingen er intakt og i god stand. Berg-Rusten forklarer hvorfor kunstsamlingen har havnet her.
- Vi fikk samlingen hit da bygget ble ferdigstilt. Kunsten stod den gang utstilt rundt på senteret, men vi flyttet den ned til lagring etterhvert, sier han.
– Beboerne våre har forskjellige kognitive evner, og kunsten falt ikke helt i smak. Noen syntes de var nifse, forteller han.
Kultursjef i Volda kommune, Kristina Kostopoulos, sier at det ikke foreligger planer om å etablere "Munthe Svendsen-museet".
– Det er ønskelig, i samarbeid med VITI, å diskutere hvordan kommunen bør jobbe videre med samlingen, skriver hun i en melding.
Noe er helt, annet er litt skadet, men her står den. Munthe Svendsens kunstsamling som ennå venter på "museet med overlys".
Send oss tips eller kommentarer på:
erlingl@stud.hivolda.no
Built with Shorthand