Sannheten om "morderen" Olavius

Ryktene sa at oppe på fjellet på Voss, helt uten vitner, skal Olavius ha drept en mann som "la seg" etter kjæresten hans. Han skal ha fått flere års fengsel, og flyttet til Volda for å komme seg vekk fra skammen og bygdesnakket i Voss. 

Dette er rykter som har levd helt fram til året 1993, da Arild Sætre endelig valgte å ta et dypt dykk i historien om den skumle og mystiske mannen for å finne ut av sannheten. 

Sætre fant etterhvert ut at det opprinnelige navnet til Olavius Nilsen var Andreas Olaus Mandelid. Hvorfor endret han navnet sitt da han flyttet til Volda? Hadde han faktisk en stor hemmelighet å skjule?

Bajasen Olavius

Olavius Nilsen var yngst i en søskenflokk på fem. Det var såpass trange kår at faren til Olavius en gang måtte ta seg til rette og tjuvslakte en okse som gikk på beite oppe på fjellet. Faren fikk tre års fengsel, og dette er nok opphavet til ryktene om at knivmakeren skal ha drept en mann på fjellet. 

Som far så sønn, så også Olavius seg nødt til å bryte loven grunnet de trange kårene. Han begynte nemlig med ulovlig salg av brennevin for å tjene noen ekstra slanter. 

Da politiet fattet mistanke om ulovlighetene som skjedde, måtte han gjemme brennevinen et sted som ingen skulle trodd at han hadde gjemt den. 

Gjemmestedet var dessverre ikke godt nok, fordi brennevinen ble fort oppdaget på politimannen sitt kontor, og det førte til flere års fengsel for den frekke knivmakeren.

Landsforvist

Fengselsprotokollene til Voss viser at Olavius var mye ut og inn av fengsel, på grunn av det ulovlige brennevinsalget. Han rømte flere ganger, og fikk raskt rykte på seg for å være en ordentlig "bajas". Den beskrivelsen stadfestet seg ordentlig da Olavius en gang hadde rømt fra fengsel, og imens en flokk med menn lette etter han, hoppet han frem fra gjemmestedet sitt og løp rett til politimannen og sa "så du turte ikke å komme og hente meg alene, din spirrevipp".

Denne hendelsen skulle virkelig koste han.

Olavius ble landsforvist og måtte dra til Amerika i flere år. Ingen vet hva han gjorde de årene han var i Amerika, men da han kom tilbake var han ikke villig til å bosette seg på Voss. 

Da den landsforviste bråkemakeren flyttet til Volda var han veldig opptatt av å bevare den falske identiteten sin, og han holdt seg derfor veldig isolert. Det førte til at mange syntes han var en skummel og en litt snodig mann. Han bygde seg nemlig hus i Elvadalen, der kun dyrene bodde. Det hjalp han nok heller ikke at han levde av å lage store skarpe kniver. 

 "Bygdesnakket" startet 

Selv om han fikk et dårlig rykte på seg, var Olavius opptatt av å opptre som en "gentleman". Dette kom spesielt godt frem da han i 1923 reddet en ung jente fra å drukne. Det sies at knivmakeren nok var ekstra opptatt av å vise seg selv fra en god side på grunn av at han ville beholde den skjulte identiteten sin. 

Det siste Olavius ønsket var at folk skulle finne ut av at han hadde vært i fengsel og blitt landsforvist.

Det han sannsynligvis ikke tenkte på, er at det å bosette seg helt alene langt fra alle andre, kan få folk til å snakke. Det førte altså til at ryktene ble mye verre enn det sannheten faktisk var. Det kan virke som at einstøingen kan ha undervurdert "bygdesnakket" i Volda. 

Eivind Indresøvde er mannen som har satt opp skiltene utenfor huset der Olavius bodde i Elvadalen. Han kjente godt til Gullik Norheim, som var en god venn av den folkeskye knivmakeren. Indresøvde ble fortalt flere ting av Norheim om Olavius sitt liv. Det har gjort at inntrykket av den kontroversielle knivmakeren er godt.

– Han var visst snill og vennlig, og veldig grei å ha med å gjøre, sier Indresøvde. 

 Tragedien inntraff 

Indresøvde ble også fortalt av førstehåndskilden Gullik Norheim, om den dramatiske hendelsen som skulle sjokkere en hel bygd. 

Det var nemlig Norheim som fant Olavius uten puls med haglen i hånda, den 5. September i 1927. Han hadde skutt og drept seg selv. Knivmakeren ble bare 67 år gammel. En stor tragedie hadde inntruffet Volda. 

Hvorfor Olavius tok livet sitt, vet ingen helt sikkert, men det er ikke tvil om at han hadde det vanskelig de siste årene han levde. Tomasine Nosse som var en av hans nærmeste, ble blind og måtte på aldershjem. Det gjorde at ensomheten bare ble større. 

Det spekuleres også om at han skal ha fått med seg de grufulle ryktene som dukket opp, og at det ble for mye for han. Han hadde svært få å snakke med, og det ble dermed vanskelig å motbevise ryktene. 

Olavius sitt ettermæle 

Tross sitt dårlige rykte, arbeidet Olavius seg opp til å bli en anerkjent knivmaker. Olaviusknivene ble kjent som gode brukskniver som hadde fine utskjæringer, og fin dekor på både skaft og slire. Utsmykkingen på Olaviusknivene skilte de fra andre kniver. Variasjonene var så store at man nesten ikke finner to kniver som er identiske. I ettertid har Olaviusknivene blitt et etterspurt samlerobjekt.

Ryktet om Olavius holdt seg mange år etter hans død i 1927, og en ting er sikkert:

Knivmakeren Olavius Nilsen var mange ting, men han var ingen drapsmann.