Når søvnen blir din verste fiende

I en loftsleilighet midt i Ålesund sitter Linn Cecilie Rønneberg. Ved siden av henne sitter hennes snart 1 år gamle sønn. Han ble utrolig nok redningen på hennes 9 år lange kamp med søvnen. 

Av Vilde Aurora Drevland Klyve og Eilin Spolén Juva, fredag, 28 oktober 2016 11:34

Rønneberg gikk i 8. klasse da hun begynte å slite med søvnen. Hun var hos legen flere ganger, men det tok 9 år før hun ble sendt til en spesialist.

— Det endte med at jeg måtte ta med meg mamma til legen, og først da hun ba legen om å sende meg til en spesialist, fikk jeg hjelp, sier Rønneberg.

I dag sliter 1 av 4 med søvnen, og hormonforandringer i kroppen er en av grunnene til det. Når puberteten melder sin ankomst er det mange som sliter med å få sove. For Rønneberg måtte det en ny hormonforandring til før kroppen valgte å spille på hennes lag.

Mange som sliter
Søvnforsker ved Bergen Søvnsenter, Bjørn Bjorvatn sier at alle mennesker har forskjellige søvnbehov og at mennesker i slutten av tenårene trenger rundt 8 til 9 timer søvn hver natt.

— Økt stress og press har en stor innvirkning på unges søvnmønster, og i nyere tid har også bruken av elektronikk rett før leggetid hatt en stor innvirkning.

Likevel er det ikke noe nytt at unge sliter med søvnen.

— B-mennesket er bestemt delvis av biologi i relasjon til puberteten. Man kan se det hos 14 åringer i puberteten, men ikke hos dem som ikke er i puberteten. Det kan også være en påvirkning av adferd, om man sitter på datamaskinen til sent eller drikke koffein, da vil døgnrytmen forskyve seg, forteller forskeren.

Dårlig døgnrytme må ikke bety at du har en dignose, men noen diagnoser handler om døgnrytme. Forsinket søvnfaselidelse betyr at man er våken til langt ut på natten og sliter med å komme seg opp eller sover hele dagen. Døgnrytme betyr at man har dårlig rytme, men sliter man så pass mye som mange gjør, kan man vurdere om det er en diagnose som krever behandling.

Ønsker seg søvnvennlig skoledag

I USA har det blitt gjennomført en undersøkelse hvor de endret skolestart en time. I stendet for å begynne halv åtte startet skoledagen halv ni.

— Det kan være bra for ungdommen, men det er ikke enkelt. Det handler jo også om samfunnsstruktur, skolebusser og familiedynamikk. Man kan ikke bare flytte skoledagen uten videre, men begynner man senere vil en del av de ungdommene som er B-mennesker naturlig nok få bedre søvn og fungere bedre, mener Bjorvatn.

Lærerstudentene Magnus Mongstad er usikker på om dette vil fungere.

— Skoledagen vil jo bli lengre. Fordi i følge læreplanen har vi x antall timer i hvert fag, og da blir jo skoledagen bli utsatt. Elevene blir lengre og dagen vil bli forskjøvet sammen med døgnrytmen, tror Mongstad.

Hans medstudent Joakim Olsson er mer positiv til forslaget.

— Etter den forskningen jeg har sett på tror jeg dette kan være et bra tiltak, fordi elevene blir mer opplagte og konsentrerte, sier Olsson.

Lite kunnskap
Verken Olsson eller Mongstad får undervisning i hvordan de som ungdomsskolelærere skal takle elever med søvnforstyrrelser, men de forstår at det kan være et problem. I Norge er det gjort en studie hvor elevene startet halv ti bare den første dagen i uken.

— Det kan være en god ide fordi man endrer døgnrytme i helgen og får lite søvn natt til mandag. De måtte i normal rytme resten av uken, sier Bjorvatn. Som i utgangspunktet litt skeptisk til å endre skoletidspunktet alle dagene i uka, fordi han er redd for at døgnrytmen vil gli tilsvarende og så har man det samme problemet.

Rønneberg er også skeptisk til forslaget om å utsette skoledagen.

— Hvis man har søvn problemer velger jo man ikke når man skal sove, og å skyve hverdagen vil ikke hjelpe tror jeg.

Sist redigert fredag, 28 oktober 2016 12:02