– Det er galskap at flere millioner høner kastes årlig

Etter at høner har lagt egg i litt over 70 uker vil vi som forbrukere ikke ha noe mer med dem å gjøre. Konsekvensen er at hønene blir brent og brukt som blant annet bindemasse i sement. 

Av Karina Torberntsson, tirsdag, 25 oktober 2016 16:13

– Det beste hadde vært at vi i Norge fikk en stor matkrise slik at folk forsto galskapen i dette. For det er galskap å kaste så mye god mat, sier eggbonden Magne Riise fra Sæbø.

Maten ingen vil ha

De 6200 hønene hans har nå levd i ett år, men det er ikke lenge til dyrene blir avlivet. For etter at verpehøner er over 70 uker trenger de mer mat og mer tid for å produsere egg. Dette gjør at bøndene går i minus dersom de beholder hønene. Magne Riise gjør derfor som andre eggbønder. Han velger å kjøpe nye dyr.

Hønene som går av skiftet er lite populære hos forbrukerne og slakteriene. Derfor blir de kastet sammen med annet biologisk materiale.

– For at hønene skal få en mest mulig human død leier jeg inn Mattilsynet for å gasse dem. Etter det blir de lagt i en container og sent til Norsk Protein A/S på Hamar der hønene blir brent om til bindemasse i sement, eller som biobrensel til å varme opp bygg, sier Riise.

Mener forbrukerne må ta ansvar

Så langt i år har Norturabønder alene kastet 1,3 millioner. Andre eggbønder er støttet av andre selskaper. Til sammen blir flere millioner høner kastet årlig. Bare fem prosent av hønene blir slaktet. De kan man finne i noen frysedisker på matbutikker. Noen høner blir også brukt som pelsdyrfôr. Hildebjørg Haugan fra Nortura sier etterspørselen av høner som mat er så lav at de dekker behovet til nordmenn.

– Både vi i Nortura og eggbønder mener det er trist at hønene ikke blir brukt som mat. Nortura har lyst til å slakte hønene, men vi har ikke så lyst til å slakte dem at vi taper masse penger på det. Jeg mener forbrukerne må stå opp og si at dette er produkter de ønsker dersom kastingen av hønene skal slutte. Det å utvikle et helt nytt produkt som det er stor usikkerhet rundt er jeg usikker om til og med Nortura har økonomisk ryggrad til å klare, sier Haugan.

Ser ikke poenget i å spise høne

Selv spiser hverken Riise eller Haugan mye høne.

– Hønene er ikke de første jeg peker på i matvarehylla etter jeg har arbeidet med dem i ett og ett halvt år, men jeg selger det gjerne som mat til andre før de blir sendt til brenning, sier Riise.

– Jeg tror mange forbinder høns med hønsefrikassé og at det er en matrett det tar lang tid å tilberede. Av denne grunn velger de heller å spise kylling, sier Haugan.

På en matbutikk i Volda slenger Askjell Raudøy en pakke med kyllingfileter i handlevogna. Han ser ikke poenget i å spise kylling.

– Kylling er oppforstret som kjøttfugl. Hvorfor man skal gå over til å spise høne ser jeg ikke poenget i. Hønene er eggprodusenter, mener Raudøy.

En annen av kundene som kjøpte kylling var Helga Vederhus. Hun innrømmer det er sjeldent hun tenker tanken om å spise høne til middag.

– Jeg kan ikke tilberede det, men hvis jeg hadde fått en god oppskrift hadde jeg kanskje laget høne til middag. Det er egentlig ikke så ille. Selv har jeg aldri vært vandt med å spise høne. Faktisk tror jeg ikke at jeg har spist det siden jeg var liten, sier Vederhus.

Laila Lied som er ferskvaresjef på Coop Mega i Volda sier hun er usikker hvorfor ikke flere høner blir slaktet og solgt som mat. Selv opplever hun etterspørselen blant kundene.

– Høner er omtrent håpløst å få tak i. Vi har det innimellom, men det blir solgt fort, sier Lied.

Sist redigert onsdag, 26 oktober 2016 09:16