Sagaen om Tambur-Elling

Både Tambur-Elling og båten hans er borte i dag, men legenden om "Folkestads Terje Vigen" lever videre. Både Tambur-Elling og båten hans er borte i dag, men legenden om "Folkestads Terje Vigen" lever videre.

Året er 1788. Danmark/Norge har invadert Sverige. En norsk hærstyrke tar seg nedover Bohuslän på vei mot Gøteborg. I spissen av denne hærstyrken går en mann fra Folkestad. Han er trommeslager, eller såkalt tambur – og svarer til navnet «Tambur-Elling».

Av , tirsdag, 25 oktober 2016 11:32

Den 29 september står den norske hæren ansikt til ansikt med en svensk styrke som har forskanset seg på motsatt side av Kvistrum bro. Mannen fra Folkestad slår alarm, og slaget er i gang. De norske styrkene vinner.
Dette er historien om Elling Jonsson Folkestad – bygdespillemann, sjømann, fisker, livsgardist for kronprins, Fredrik IV av Danmark, tambur i den dansk/norske hæren, og mannen som slo alarm ved Kvistrum Bro. På Søre Sunnmøre gikk han under navnet Tambur-Elling, og var en sagnomsust skikkelse i århundrer etter sin død. Dette er historien om Folkestads Terje Vigen.

Hans far het Jon Ellingsson Lødemel og var opprinnelig fra Hornindal. Han var sannsynligvis også tambur, siden han gikk under navnet Tambur-Jo. Elling giftet seg i ung alder med Ingeborg Fredriksdotter Flote, og fikk flere barn.
Stort mer vites ikke om Tambur-Ellings tidlige år. Det er egentlig ikke før hans innsats i invasjonen av Sverige – den såkalte «Tyttebærkrigen» – at han dukker opp i allmenhetens øye. Tilnavnet «Tyttebærkrigen» stammer fra de dårlige matforholdende soldatene måtte leve under. De måtte spise det de fant i naturen for å overleve.

Millitær og hjemmekjær

Etter krigen ble han rekruttert som livsgardist for Kronprins Fredrik IV. Prinsen, som senere skulle bli kongen av Danmark, skal ha sagt at Tambur-Elling var en god soldat, og omtalt ham som «den høye fra Sunnmøre». Elling på sin side trivdes ikke i Danmark, og i stedet for å satse på en militær karriere i København, flyttet han tilbake til Folkestad da militærtjenesten var over.

På Søre Sunnmøre var han en populær mann. Han spilte opp til dans i bryllup, han bygde båter og han fraktet båtene til folk mellom øysamfunnene i området. Han kunne ro ut til øyene på ytre-Søre Sunnmøre med så mange som seks fjordinger på slep. Det ryktes at Elling ble så vant til å slepe båter da han rodde at han til slutt ikke klarte å ro uten. Om han ikke hadde noe å slepe, kastet han fiskekista si på sjøen og slepte den.

Folkestads Terje Vigen

I 1812 var det uår og folk i bygda sultet. Ellings popularitet skulle nå nye høyder dette året. Han hadde lyst til å dra til Danmark for å hente hjem korn til bygdene på Sunnmøre. I 1812 var Europa midt oppi Napoleonskrigene, og Danmark-Norge var i krig med England. Engelske skip patruljerte derfor norskekysten, men det stoppet ikke Tambur-Elling. Han fikk med seg en mann fra Dalsfjorden og la av steds i en liten seilbåt. De dro innom Bergen for å få med seg en kjentmann, og deretter gikk turen helt til Danmark. Turen gikk bra, og han ble mottatt med stor takknemlighet da han vendte tilbake til Sunnmøre med korn til folket.

Året etter la han ut på en tilsvarende ferd. Denne gangen trengte han ikke kjentmann, så han dro alene. Denne gangen møtte han et engelsk patruljeskip, og sto i fare for å bli tatt til fange. Han unslapp med nød og neppe utenfor Jæren, ved å seile inn på så grunt vann at engelskmennene ikke kunne følge etter.
Han dro på flere lange båtreiser i løpet av livet.

Harde kår

På sine eldre dager var Elling var populær blant barn. Han pleide ofte å fortelle historier fra sitt liv i den lille stua han bodde i på ytre Folkestad. Kona hans hadde gått fra ham, og matstellet var derfor heller skrøpelig. Han kokte seg suppe hver dag, men ofte av døde mus eller lignende. Stua hans brant på et tidspunkt ned til grunnen, og de siste årene av livet bodde Elling litt her og der, ofte i naust.

Det finnes en historie om en militærøvelse i Ørsta tidlig på 1800 tallet. Elling hadde blitt gammel. Han ruslet ned for å se på. Soldatene begynte å gjøre narr av ham. «Kan ikke du slå en alarm for oss da?», spurte soldatene hånlig. «Jeg har slått alarm en gang, og det gjør jeg ikke igjen», svarte Elling. «Det var ved Kvistrum bro, og om dere hadde vært der hadde dere bleknet». De gjorde ikke narr av ham etter det.

Tambur-Elling rodde sin siste tur en dag i 1837. Han døde som han levde, ute i båten sin. Tambur-Elling ble nesten 90 år gammel.

Hør Radio Voldas radioreportasje om Tambur-Elling her
Sist redigert tirsdag, 25 oktober 2016 15:58