Allhelgensdag, en høytids- og festdag

Pål Nes mente Den Norske kirke hadde noen feil og mangler han ikke var enig i. For fire år siden konverterte han til Den Katolske kirke. Pål Nes mente Den Norske kirke hadde noen feil og mangler han ikke var enig i. For fire år siden konverterte han til Den Katolske kirke. ALLE FOTO: Kristine Brandsdal Barane

I dagene etter Halloween, feires den katolske høytidsdagen Allehelgensdag og minnedagen Allesjelersdag. Pål Nes mener det er viktig å være klar over bakgrunnen for Halloween.

Av Katrine Nordeide Kuiper og Kristine Brandsdal Barane, torsdag, 27 oktober 2016 09:35

liteinniPål Nes liker å pynte hjemmet sitt med symbolske bilder og tegn.

– Mange tror det er en amerikansk tradisjon, og selvfølgelig er det en stor del av det nå. Men opprinnelsen til Halloween er at de som har endt opp i helvete denne dagen kan hjemsøke oss, fordi vi ikke minnes de, sier Pål Nes, som er aktiv i det katolske miljøet på Sunnmøre.

Kalte på underverden

Halloween kan assosieres med både gresskar og bøtter. 

Nes forteller at bakgrunnen for bøttene er at i Irland, i gamledager, slo man på bøttene for å gi beskjed til de i underverden at man ikke hadde glemt dem.

liteinni2

– Opprinnelsen til Halloween er ganske langt fra sånn det er i dag, sier han.

Les også: Ikke kast gresskaret

Nes mener at Halloween er kjekt for unger, men at det er viktig å være klar over bakgrunnen for det.

– Man feirer ikke Halloween, og å bruke ordet minnedag blir jo også feil. Det er en påminnelse om at vi har et helvete, og at hvis man dør uten å være i nådens stand, er det et alternativ. Vi skal ikke ta for gitt at vi kommer til himmelen, mener 36-åringen.

Feires som julaften

I Den Katolske Kirke er Allehelgensdag en høytidsdag og en festdag, som blir markert hvert år 1. november. 

– Vi feirer gudstjeneste eller messe hver dag, ikke bare søndager, som i Den norske kirken. Enkelte dager har vi fest og høytid, som Allehelgensdag, og hos oss har den samme rang som julaften, sier Nes.

På Allehelgensdag feires alle helgene som er i himmelen.stortinniNes viser frem bildet han har hengende i stuen sin hjemme.

– Vi tror at helgener har en primæroppgave, som er å gå i forbønn for oss på jorden. Maria er den største helgen av alle, hun er dronning i himmelen og Guds mor, sier Nes.

Nes konverterte til katolisisme for fire år siden, da han følte Den norske kirke hadde noen feil og mangler, som han ikke var helt enig i. Siden den gang har han reist mye frem og tilbake til Vår Frues kirke i Ålesund, på messer og samlinger.

– På Allehelgensdag er det en ekstra stor feiring. Når det er en fest av høytidsrang reiser vi til Ålesund. I tillegg til hver søndag, fordi vi har messeplikt.

Minnes de døde

Allehelgensdag 1

Den katolske kirken tror på at vi har tre dimensjoner; jorden, skjærsilden og himmelen.

– Det som skiller den katolske og protestantiske kirken mest, er at vi tror at hvis du ikke kommer til himmelen, så må du dessverre ende i helvete. Det er en del av hverdagen vår på en helt annen måte, forklarer Nes.

Allesjelersdag som markeres 2. november er ikke en feiring, men en minnedag. Da holdes en rekviemmesse, som man kan kalle en begravelsesmesse, for alle sjelene som er i skjærsilden. Da byttes hvite lys ut med bleket lys i kirken, og det han beskriver som pompen og prakten, som vanligvis er i en katolsk kirke, tones ned.

– I motsetning til det veldig mange tror, er katolikkers største håp å komme til skjærsilden, for da kommer man automatisk til himmelen til slutt, forklarer Nes.

Han sier videre at katolikker tror de har gjort så mye gale at de ikke kan fare rett til himmelen.

Under minnedagen trekker alle katolske til kirken. Etter messen går de på gravplassene og velsigner graver. De ber som regel Fader Vår, Hill Deg Maria og Ære Være.

– Det er tre korte bønner, som vi ber for de avdøde. Det gjør vi ikke bare på Allesjelersdag. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å gå en tur en gang i uken, og da forbi gravplassen. Er det nye graver, ber jeg de tre bønnene, forteller Nes.

En gang i måneden er det katolsk messe i Volda, og et sted mellom 40 til 50 personer møtes.

– Det er forferdelig vanskelig å ha et katolsk miljø, når en ikke har en kirke. Det er derfor vi reiser til mye til Ålesund, fordi vi ønsker nærhet til kirken, sier Nes.

Sist redigert fredag, 28 oktober 2016 13:54