Møre og Møre-Nytt publiserer uredigert PR-materiale og navngir ikke avsender

TVILSOM PRAKSIS: Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, understreker viktigheten av at pressemeldinger som gjengis i pressen må merkes tydelig. Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, mener at å ikke opplyse hvem som er avsender er brudd på god presseskikk. TVILSOM PRAKSIS: Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, understreker viktigheten av at pressemeldinger som gjengis i pressen må merkes tydelig. Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, mener at å ikke opplyse hvem som er avsender er brudd på god presseskikk. FOTO: Norsk Presseforbund/Høgskulen i Volda

Lokalavisene Møre og Møre-Nytt publiserer råstoff fra PR-folk, uten å gjøre leserne oppmerksom på hvem som er avsender.

Av , onsdag, 26 oktober 2016 10:40

Nærnett har avdekket flere tilfeller der PR-materiale fra Volda og Ørsta Reinhaldsverk (VØR) og Tussa Kraft AS har blitt publisert uredigert. Sakene er ved flere tilfeller blitt trykket uten at leserne har fått vite hvem som har skrevet dem.

Det er akkurat dette Vær Varsom-plakaten advarer mot, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Hun understreker at PR-materiale skal merkes på en tydelig måte for å opprettholde tilliten disse avisene har hos publikum. 

Faktaboks riktig

– Pressemelding i denne formen kan sidestilles med innholdsmarkedsføring. Det skal være veldig klart for leseren hva som er journalistisk materiale – altså frie og uavhengige vurderinger fra redaksjonen – og hva som ikke er det. Grunnen til at disse reglene finnes i Vær Varsom-plakaten er for å opprettholde tilliten til de redigerte mediene.

– Burde denne praksisen burde vært oppe til behandling i Pressens Faglige Utvalg?

Dette er materiale som selvfølgelig kan klages inn for PFU, mener Stavrum.

Møre-Nytt «verst i klassen»

Totalt har Nærnett avdekket 13 tilfeller hvor Møre eller Møre-Nytt har publisert helt eller delvis uredigerte pressemeldinger fra VØR eller Tussa i løpet av det siste året. I åtte av disse tilfellene er det snakk om artikler som er tilnærmet identiske med pressemeldingene, uten at de er tydelig merket som pressemeldinger.

Møre-Nytt skiller seg ut i negativ forstand ved å stå for seks av disse tilfellene, mens Møre står for de resterende to. Alle disse er pressemeldinger fra VØR.

– Vi erfarer at det som Møre og Møre-Nytt får av VØR, det kommer i noen tilfeller nesten ordrett inn i avisen deres. De kan ha endret titlene eller noe på vinklingen, sier Petter Sandvik som er kommunikasjonsansvarlig i VØR og står bak alle pressemeldinger som slippes av selskapet.

I flere av tilfellene har både Møre og Møre-Nytt publisert artikkelen før VØR slipper den ut på sine nettsider. Det er helt bevisst, sier Sandvik.

– Vi sender det til lokalavisene, så venter vi noen dager til de har publisert før vi publiserer. Det er en liten deal som vi har, en gest fra vår side.

– Hva tenker du om at de publiserer VØR-stoff uredigert?

– Det er deres problem. Jeg har vært journalist i 40 år, så jeg skjønner problemstillingen, men sett ut ifra den hatten jeg har på meg nå, er det veldig greit for VØR at lokalavisene bruker stoffet vårt. Jeg understreker også at det er korrekt informasjon vi sender ut, vi ønsker ikke å feilinformere noen.

Møre-Nytt: – En glipp

Rune Sæbønes, redaktør i Møre-Nytt, svarer at det er snakk om en glipp fra deres side.

– Vi prøver å skrive ned at det er en pressemelding fra VØR. Hvis det ikke har skjedd så er det en glipp, og det er uheldig. Avsender skal komme fram, understreker han. 

– Men vi har avdekket flere tilfeller hvor det ikke er merket?

– Det skal være tydelig, det er det som er policyen vår. Da er vi ikke dyktige nok.

– Gir ikke dette kilden mulighet til å skrive om seg selv?

– Det er ikke reklame på den måten at det er noe som skal selges, så er det greit nok så lenge vi er tydelige på at det er en pressemelding fra VØR. Det er glipp når vi ikke skriver hvem som er avsender.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Faksimile Møre og Møre Nytt collage1

SKJER GJENTATTE GANGER: Disse åtte artiklene er rene pressemeldinger fra VØR. Redaktørene i de to avisene understreker at dette ikke skal skje, og at leserne skal vite hvem som har skrevet det de publiserer. Artiklene nede i venstre og høyre hjørne er fra Møre. De resterende seks er Møre-Nytt-artikler. FAKSIMILE: Møre/Møre-Nytt

Møre: – Vurderer fra gang til gang

Tore Aarflot er redaktør for Møre. I likhet med Sæbønes understreker han at pressemeldinger skal merkes tydelig, men han sier at de også vurderer innholdet fra gang til gang.

– Noen redigerer vi litt, noen tar vi bare inn som notiser, noen forkaster vi. Vi prøver å vurdere hvor aktuelle de er i forhold til det som skjer. Uansett skal vi skrive at det er en pressemelding eller noe lignende, sier Aarflot.

– Når dere likevel publiserer pressemeldinger uten å redigere, kan dette svekke tilliten dere har blant publikum?

– Det spørs hva innholdet er.

– Uansett innhold får jo kilden en mulighet til å skrive om seg selv?

– Regelen er at når vi får pressemeldinger, så refererer vi pressemeldingen og skriver at dette er en pressemelding. Og det skal ganske høyt opp og være ganske klart merket i denne artikkelen som kommer på trykk.

– Brudd på god presseskikk

Birgit Røe Mathisen er førsteamanuensis ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitet i Nordland, og har blant annet forsket på lokaljournalistikk. Hun mener at denne typen praksis er uheldig uavhengig om det er på lokalt eller nasjonalt nivå, og at det kan være med på å svekke tilliten Møre og Møre-Nytt har blant publikum.Birgit Svein Arnt Eriksen 1Førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen tror praksisen til Møre og Møre-Nytt kan bidra til å svekke tilliten de har blant publikum. FOTO: Svein-Arnt Eriksen

– Publikum kan jo tro at det er et journalistisk arbeid når det ikke er det. Det å være åpen og gjøre et godt journalistisk arbeid er viktig nettopp for å styrke tilliten og verdigheten til journalistikken og markere at det er journalistikk. Alle kan lage innhold, men det som skiller journalistikk fra annet innhold er jo nettopp det uavhengige kildevalget og den selvstendige granskingen og samfunnsoppdraget, mener Mathisen.

Mathisen får støtte hos Svein Brurås. Han er professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, og har blant annet gitt ut boken "Etikk for journalister". Han understreker at kilden alltid vil komme godt ut av omtale som den får skrive selv.

– Kilden får muligheten til å stille spørsmålene selv, og besvare dem. Når pressemeldinger gjengis i sin helhet uten å være merket på noen som helst måte, så er det brudd på god presseskikk, mener han.

Resultatet av kutt i mediebransjen?

Mediebransjen har de siste årene vært igjennom utfordrende tider som har tvunget fram flere nedskjæringsrunder i mange mediehus. I sommer ble det blant annet kjent at Polaris Media, som eier Møre-Nytt, skal spare inn 300 millioner kroner innen 2020.

Kjersti Løken Stavrum er ikke i tvil når Nærnett spør henne om hun tror praksisen til Møre og Møre-Nytt er et resultat av dette:

– Ja, det tror jeg. Det kuttes så raskt, samtidig som man ikke evner å ta streite vurderinger av det man gjør. Det er helt gangbart å publisere dette, men leseren må vite at det er en annen avsender enn redaksjonen.

Mathisen sier seg enig med Stavrum.

– Det er nærliggende å tenke at det er et resultat av kutt. Det er færre hoder som har det mer travelt, samtidig som man skal produsere mer innhold, sier hun.

Sist redigert torsdag, 27 oktober 2016 14:11