Nærnett
Vi kommer tilbake i høst!
reporter.flv
Skogen er ikke lenger bondens gull
Bak Berngarden på Vartdal ligger det 1000 kubikkmeter skog som må hentes ut før den blir ubrukelig som salgsvare. Bernt Tore Aarset er en av flere som må iverksette ekstratiltak etter Dagmar-herjingene natt til 2. juledag.
Bjørn Tore Aarset
Bjørn Tore Aarset viser hvor orkanen Dagmar tok med seg over 1000 kubikkmeter granskog.
Nesten én tredjedel av granskogen på eiendommen til Aarset ble offer for Dagmar, enten som digre rotvelter eller knekt på tvers.
– Rotvelt kan godt ligge ett år eller lengre, men trær som er knekt bør tas ut i løpet av sommeren, forteller skogbrukssjef i Ørsta, Roger Nedreklepp.
Det berørte området er uten veitilkomst, og derfor har Aarset søkt tillatelse om å bygge en ny vei. Både i 1989 og i 2011 ble det laget nye veiplaner for skogsområdet, men fordi det er en hastesak vil Aarset kun bygge en liten del av det planlagte veinettet. På grunn av kostnadene med utbyggingen sier Aarset at han ikke blir rik på tømmeret.
– For meg er veien en ressurs, sier Aarset.
Nyttårsorkanen
Under nyttårsorkanen i 1992 ble det ødelagt omtrent 100.000 kubikkmeter skog i Volda og Ørsta. I følge skogbrukssjef Nedreklepp er ødeleggelsene omtrent like store som for 20 år siden. På pulten til skogbruksjefen ligger det flere søknader lignende Aarset sin. Nedreklepp opplyser at det er snakk om tosifret antall tilfeller hvor det er behov for hurtige tiltak som følge av orkanen. Selv om kommunene Volda, Ørsta og Vanylven er hardest rammet, kan man likevel ikke ta ut all skogen med en gang.
– Med dagens priser tar vi kun ut det som nødvendig. Som mange andre råvarer er det dårlig pris for tømmer, sier Nedreklepp.
Aarset har slått seg til ro med at skogen er et tapsprosjekt, men sier selv at «det kan jeg blø med». For hver kubikk han tar ut koster det 360 kroner, mens inntjeninga er på 290 kroner. Med 70 kroner i subsidier går Aarset dermed i null. Når kostnadene knyttet til bygging av veien også medregnes, kommer gårdbrukeren negativt ut av regnskapet.
Papirmølle
Veien på 270 meter som Aarset ønsker å bygge vil gå over dyrket mark omtrent på grensa mellom hans og naboens tomt. I skillet går det en 100 år gammel steingard, og i en anbefaling ønsket Landbruksnemnda i Ørsta kommune «...å ta vare på nedre del av...» steingarden. Søknaden om bygging ble godkjent av kommunen, men fylkeskommunen satte prosjektet midlertidig på vent. I følge paragraf ni i Kulturminneloven skal kulturminner registreres før private prosjekter kan gjennomføres. Tirsdag 17. april besøkte derfor fylkeskonservator Kjersti Dahl, fylkesskogsjef Harald Nymoen og Roger Nedreklepp gårdsbruket for å ta saken i øyesyn.
– Jeg mistenker at det ikke er steingarden de er her for, sier Aarset.
I områdene rundt Vartdal er det ikke gjort tidligere funn av verneverdig karakter, og Dahl forteller at de ikke kjenner til bosetning i dalen fra før 1537. Om de finner noe, betyr ikke det umiddelbar verning, men det må gjøres en individuell vurdering.
- Spørsmålet er ikke om det blir vei, men hvor den skal gå. Vi gjør våre undersøkelser samtidig som grunneier graver ut.
